Du er kanskje ikke fan av programmet, helt greit - bare spol frem til siste gjest kommer inn, en eldre dame.
Det denne damen har å fortelle er faktisk noe av det viktigste som kan bli fortalt!
Hun heter Hedi Fried, er 92år og overlevde forferdelige år i konsentrasjonsleire.
Hun bruker store deler av livet sitt på å reise rundt til skoleklasser osv for å fortelle sannheten om hva som skjedde i disse leirene. Ære være henne!
Å dra frem sine egen traumer på denne måten gang på gang, forferdelig. Men allikevel så viktig!
Vi vet at det finnes drøssevis av folk som påstår at historiene fra konsentrasjonsleirene er oppdiktet.
Men de fleste av oss som lever i realitetsverden forstår jo at disse grusomme tingene faktisk har skjedd. Og det er jammen ikke så lenge siden heller!
Å gjøre som Hitler gjorde, rangere menneskegrupper, det er livsfarlig!
Det vet vi, det kostet millioner av menneske liv - millioner av enkelt mennesker!
Dessverre så er det en sannhet at mine to hørselshemmede barn, de ville blitt drept hvis de levde i disse årene.
Alle funksjonshemmede skulle taes livet av.
Isammen med jødene så ville de vært på toppen av listene!
Så grusomt, kan vi tenke. Det er lenge siden, vi orker ikke å høre eller snakke om det.
Men det er akkurat det vi må, både høre og snakke om det!
Vi menneskene som lever på jorden idag er ikke noe spesielt bedre enn de som levde under
2.verdenskrig, når alt kommer til alt.
Datteren min går i Hørselsklassene, en egen avd for hørselshemmede barn i nabo kommunen vår.
Det sier jo noe om at holdningene våre og tilretteleggingen i samfunnet har blomstret kraftig i mange år.
Men sannheten er at det er ikke bare holdningene våre som har blomstret i disse årene, samfunnet generelt har blomstret veldig mye i Norge.
I medgangstider når det er nok av alt til alle, da er det veldig lett å være inkluderende.
Men når det snur, og det skal spinkes og spares og noen må velges bort, det er da de innerste holdningene og verdiene til mennesker kommer frem.
Det er på en måte litt "behagelig" nå, for vi norske har en felles gruppe å klage og syte over, flyktningene.
Men hvem gruppe er neste man ut?
De funksjonshemmede?
Som den kloke eldre damen sa så klokt på Skavland igår, ca sånn:
"hvis du får et lite såkorn av urettferdighet i hånden din, så er det så lite og ubetydelig at du ikke bryr deg. Sakte med sikkert kommer det flere og flere og til slutt så er hånden din så full av slike korn at det virker umulig å gjøre noe med de"!
Det er ikke så lenge siden. Og rangeringen ville rangert mine barn mot toppen av listen for de som man skulle ta livet av.
Uskyldige mennesker, millionvis av mennesker!
Det er viktig å bruke stemmen sin mot urettferdighet.
Før man aner det så sitter man i gruppen som er på toppen av listen til noen, selv!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Hei, så koselig at du vil kommentere på min blogg.
Innlegget ditt vil bli synlig når det har vært til moderering.
Beste hilsen Ingvild-Christin