fredag 20. januar 2017

Kjøpte gatemagasin til 100kr - "den stille" stemmen.

Livet går opp og ned, det er helt sikkert. Ikke mange dagene siden jeg skrev at alt går bra i forhold til mat og budsjettet. Men da hadde jeg ikke kalkulert med at meg kom til å kjøpe et gatemagasin til 100kr. Jeg klarte ikke å la være.
Jeg tenkte egentlig at jeg skulle klare å spare 50-100kr fra denne uka til neste ved å være skikkelig nøysom og flink, men det blir det ikke noe av nå. 
Det blir mye knekkebrød med nøkkelost i helga for å si det sånn... 

Når man har 225kr, så er 100kr til et gatemagasin ganske mye. Så det ble en litt annerledes følelse å kjøpe bladet denne gangen. Jeg hadde bestemt meg for å ikke kjøpe noe unødvendig denne måneden. 
Jeg ville kjøpt gatemagasin av alle som selger det jeg, hvis jeg alltid skulle følge følelsene, men det går jo ikke.  
Men i går var det noe spesielt, jeg klarte ikke gå forbi...

Noen kaller meg bløthjerta, dumsnill, altfor godtroende, lettlurt osv. Det er helt greit for meg. 
For inne i meg så har jeg en veiviser som jeg har tro på at rettleder meg. 
Som dere vet så er jeg kristen og jeg tror på at Den Hellige Ånd er med på å styre valgene i livet mitt. Ikke som noe "overåndelige greier", men som en tanke/stille hvisken hvis jeg tar meg tid til å lytte etter: 
- En tanke som plutselig minner meg på å ta kontakt med en person. 
- En tanke om at jeg må hjelpe en person. 
- En tanke om at jeg skal gi noe til noen. 
- Stille ord om at "dette må du holde deg unna".
Jeg har massevis av opplevelser hvor jeg har fulgt disse tankene/innskytelsene og det har alltid vist seg å være rett. Og i går når jeg gikk forbi så kom denne følelsen igjen. 
Etter mange år nå så kjenner jeg den godt igjen og jeg kjemper ikke imot den så ofte mer. 
Erfaringene har lært meg at jeg aldri har blitt fattigere av å gi når jeg kjenner dette. Alltid så dukker det opp noe som gjør at jeg i enden av situasjonen føler meg enda rikere. Så jeg er ikke spesielt bekymret for denne helga heller 😊!
Så får heller noen tro at jeg er dumsnill og lettlurt, det gjør ikke så mye når jeg selv vet hvorfor jeg tar de valgene jeg gjør. 

For de som er interessert, dette er historien fra første gang jeg kan huske at jeg fikk en spesielt sterk innskytelse som jeg responderte på:
Jeg tipper jeg var rundt ca 19år. Var på vei hjem fra jobb på sykkel og syklet forbi der som Handelsstevne pleier å være på Falkum. Der bodde det en eldre dame som gikk i samme menighet som meg.  Jeg hadde besøkt henne en eller to ganger, men jeg kjente henne ikke spesielt godt. 
Så fikk jeg denne tanken om at jeg måtte snu og sykle til henne.
"Nei ærlig talt jeg kjenner henne jo nesten ikke, kan ikke bare komme sånn plutselig  hun kan bli redd osv" argumenterte jeg tilbake i mitt hode.
 Jeg syklet videre, men tanken og følelsen ble bare sterkere og sterkere. Til slutt måtte jeg bare snu og sykle bort til der hun bodde. 
Jeg følte meg ikke særlig smart der jeg gikk med tunge skritt oppover trappene og ringte på. 
Damen kommer etterhvert å lukker forsiktig døren opp og sier "neimen er det deg"?
- Yes det var jo meg og jeg hadde lyst til å synke ned i gulvet. 
Hun lot meg få komme inn, og når vi satt oss i stua så ante ikke hva jeg skulle si. 
Men så ser jeg på henne, og jeg ser at hun ser blek ut. 
"Føler du deg dårlig, spør jeg".
"Det går fint, svarte hun". 
Men jeg skjønner at her er det noe som ikke stemmer og jeg spør igjen. Jo hun føler seg litt rar osv. 
Jeg blir så bekymra at jeg spør om å låne telefonen (dette var før mobiler) og ringer mamma som er sykepleier, forteller om situasjonen og at jeg tror hun må komme. 
Mamma kommer, og damen reiser avgårde i ambulanse, hun fikk hjerteinfarkt.
Hun var alene og hadde ikke noe familie. Hva hvis jeg ikke hadde snudd?
Heldigvis gikk det fint, og jeg besøkte henne flere ganger etterpå 😊!

Det var ingenting som tilsa at jeg skulle reise til henne, bortsett fra denne "stille stemmen". 
Det lønner seg å høre etter, selv om det ikke alltid virker som det klokeste. 
Det virket ikke så klokt for meg i går, men jeg slår meg til ro med at det var det. 

Så vil jeg ønske hver enkelt av dere en god helg 😊














Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Hei, så koselig at du vil kommentere på min blogg.
Innlegget ditt vil bli synlig når det har vært til moderering.
Beste hilsen Ingvild-Christin