Hva med min måte å leve på?

De fleste av dere har nok allerede forstått at jeg er en person som tenker mye. I tillegg til det så liker jeg å "skrive tanker ut av hode".
Parallellt med at tankene mine kverner rundt dette prosjektet mitt med å bare bruke 50 kr hver dag,
så kverner de på høygir rundt et annet tema også: "Hvordan påvirker min levemåte andre"?

- Hva tenker andre om seg selv etter å ha vært i sammen med meg?
- Føler man seg godtatt som man er i sammen med meg?
- Hvordan påvirker min levemåte andre sitt Gudsbilde?
- Gjør deres møte med mitt Gudsbilde, deres Gudsbilde romsligere og større eller mindre?
- Hvordan tenker andre at Gud ser på dem, etter et møte med meg?
Det er disse spørsmålene tankene mine surrer rundt....

Ofte kan jeg kjenne at jeg nesten får klaustrofobi av alle normer og regler som vi mennesker skal forholde oss til. Mange er selvfølgelig viktig for at samfunnet skal kunne fungere bra.
Mye har blitt bedre enn det var før også, men det er en vei å gå enda syntes jeg.
Både i samfunnet generelt, men også i religiøse sammenhenger.
Jeg er veldig lei av normene som liksom er målinger for et menneskes vellykkethet eller ikke.

For hvordan møter vi den unge jenta som ble gravid så altfor tidlig?
Eller de homofile?
De lesbiske?
Hva med rusmisbrukeren?
Hva med han/hun som er nyskilt?
Eller hva med personen med spilleavhengighet?
Han/hun som ofte er sykemeldt på jobben?
Hva med ungdommen som kommer på møte i treningsdress?
Mennesker fra andre kulturer?
Eller han gutten med hull i ørene?
Og hva med den bråkete musikken til ungdommene?osv...

Joda, jeg vet at flere møter alle mennesker med kjærlighet. Og mye er bedre enn før.
Men jeg vet også hvordan det kan "bables på bakrommet", blikk som sendes, kritikk som blir sagt direkte osv. Jeg har snakket med sårede mennesker. Og jeg kjenner at jeg er så lei av at ikke folk bare kan få være bra nok som de er?

Jeg er ikke enig i alle livsstilene og valgene som andre tar.
Og noen ting skjønner jeg absolutt ikke noe av...
Men jeg burde vel kunne behandle de med akkurat den samme respekten som jeg forventer at de har for mine valg og synspunkter.
Jeg må begynne med meg selv her, jeg har også en vei å gå.
Andre må få ta sine valg for sitt liv, akkurat som jeg gjør.
F.eks: En av mine beste kamerater lever i homofilt partnerskap.
Han sitt valg ang dette har jo ingen verdens ting å si for vårt vennskap.

Jeg bryr meg ikke så mye om hva andre tenker om mine valg, det er bare en jeg skal stå tilrette foran en dag. Og hva resten mener, det bryr jeg meg ikke så mye om....
Så vil jeg jobbe for: at uansett hva du forteller meg om deg, og selv om jeg ikke kan forstå det, så vil jeg møte deg tilbake med godhet og respekt.