fredag 6. januar 2017

Dag 4 +5

Dagen igår ble fin, veldig koselig med besøk!
Enkel servering, men det visste jo gjestene på forhånd. Det viste seg vel at maten ikke har noe å si for om det blir koselig eller ikke.
Ellers hadde jeg "slått på stortromma" og tent flere telys. Det er så rart å tenke over sånne ting.
Jeg føler at tankegangen min for tiden tilsier at jeg er arving etter Onkel Skrue 😊
Dette med å ikke kunne dele med andre, kommer til å bli et av de verste triggerpunktene  mine å stri med disse ukene.
Jeg har fadderbarn som jeg selvsagt betaler for denne måneden også. De holder jeg utenfor dette, de er de siste som trenger å lære mer om fattigdom. Men sånn utenom de... Jeg er vant til å kjøpe
"Folk er folk" av en person, nå måtte jeg si nei. Følte meg så råtten. Det er flere slike ting som jeg liker å gjøre, og jeg merker at dette plager meg allerede etter 4 dager!
 Jeg vet om noen som kunne trengt en utstrakt hånd igår, men det kunne ikke bli meg nå. Egentlig så hadde jeg lyst til å bare avslutte dette på grunn av det, men jeg tror egentlig at jeg har litt godt av å kjenne litt på disse følelsene også. Penger er med på å styre ganske mye av livet. Det styrer selvfølgelig ikke hvem du er som person, men det styrer over hvor mye du kan være med å gi videre til hjelp for andre. Det er nok mange som gjerne vil hjelpe, men som ikke har økonomi til det. Den følelsen har jeg godt av å måtte gnage på noen uker.
Så foreløpig er det dette som utfordrer meg mest!

Jeg har 50 kroner igjen av denne ukens penger nå som alt er handlet inn. Så spørs det neste uke da, for denne uka hadde jeg jo endel i kjøleskapet osv når jeg begynte. Men jeg har nok fått en tanke om at det ikke blir lite mat som blir det mest utfordrende, men mer hva dette gjør med det sosiale livet mitt.

Skjønn start på den kalde dagen idag med fyr i peisen!










God helg alle som en 🌻

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Hei, så koselig at du vil kommentere på min blogg.
Innlegget ditt vil bli synlig når det har vært til moderering.
Beste hilsen Ingvild-Christin