Bare 1 uke igjen - heldigvis!

Idag er det bare ca en uke igjen av prosjektet mitt - heldigvis.
Jeg må helt ærlig si at livet som "fattig" har føltes stusselig, kjedelig og jeg føler meg også sosialt avstumpa, så jeg gleder meg til neste onsdag!!
Når jeg bruker ordene stusselig, kjedelig og sosialt avstumpa, så er jeg fullstendig klar over at dette er ord som jeg velger fordi jeg lever som "fattig" bare en måned.
De menneskene som lever livene sine slik vil nok bruke andre ord på sin tilværelse enn jeg gjør.

I løpet av disse ukene så har det blitt ganske klart for meg hvor stor innvirkning penger har på livet og dagene våre. Ikke at jeg tror mest mulig penger gir mest lykke.
Det å ha penger nok til mat, klær, bosted og regninger er nok det viktigste for de fleste.
Men det og ha noe mer enn det også, slik at man ikke trenger å vurdere hver eneste krone man bruker, det tror jeg også gir livsglede og frihetsfølelse.
Har man dette, så tror jeg ikke man blir spesielt mer lykkelig av å ha i overflod....kanskje, hvis man bruker overfloden sin til hjelp for andre 😇 da vil det nok gi stor glede!

Siste uke er igang, 450kr nå, siden det er til og med tirsdag neste uke.
Idag skal vi spise middag hos foreldrene mine. Blir veldig koselig og en kjekk start på uka for min del.
Det er en "bivirkning" av dette som jeg ikke liker. Det at man i tillegg til å syntes det er koselig å komme på besøk til noen også får tanken "så bra at jeg kan spare de pengene".
Man syntes jo det er like koselig som før selvfølgelig, men denne tanken sniker seg også ubevisst inn.
Jeg har aldri tenkt sånn før og jeg gleder meg virkelig til å kunne slutte å tenke sånn igjen, det er veldig ubehagelig!
Også så flaut at jeg egentlig ikke hadde lyst til å skrive det.
Det handler ikke om å utnytte noen ved å få middag f.eks. Det handler om at man får en litt enklere uke selv, med litt mer frihet og mindre bekymringer. Det er vanskelig å forklare....

Nå har det gått 3 uker hvor jeg har vært ganske sosialt avstumpa. De som kjenner meg skjønner at det har sin pris. Man kan ikke ta initiativ til noe særlig selv, endel av livet ditt er prisgitt andre.
En veldig ubehagelig situasjon å være i!
Men samtidig, en lærerik situasjon å være i på mange måter for å forstå mer om andre sine liv.
Man får også læring om eget liv. For hvor mange tar egentlig kontakt med meg når initiativet må ligge hos dem?

Mye å lære, men bare 1 uke igjen nå - HURRA 😊