Dag 3 - Nå minker det i kjøleskapet

Idag er hode mitt fylt med helt andre ting enn dette eksperimentet. Det er propp fult av inntrykk etter programmet "Flukt",  hvor programleder Leo Ajkic tar oss med så vi får se en liten del av hverdagene til flyktninger.
Etter programmet så klarte jeg ikke å finne frem et ord.  Det er ikke så ofte jeg blir helt taus, jeg er egentlig en person som har ord for det aller meste. Men etter å ha sett dette var tårer min eneste kommunikasjon. De tårene hjelper ikke flyktningene, men de er et symbol for den hjelpeløsheten jeg kjenner etter å ha sett dette programmet.
Alle disse menneskene som lever uten håp for fremtiden. Knuste drømmer i hopetall både for voksne og barn! Dager som føles meningsløse...
For et bittelite antall så finnes det et håp, et håp om å få være en av de som blir valgt ut som FN´s kvoteflyktninger. Selv blir jeg nesten uvel bare av å skrive kvote og flyktning som samhørig ord.
Kvote er noe jeg forbinder med svenskehandel....
Som vi fikk se i programmet så er noen så heldige at de får lov til å komme til Norge eller andre ressurssterke land. Men det er en liten brøkdel.
Hva med alle de andre? Jeg skjønner at ikke alle disse kan komme til Norge.
Men jeg gjentar meg selv: "Hva med alle de andre?" Hva med alle de som lever uten et håp for seg selv og sine barn?

Egentlig så har jeg ikke lyst til å se de andre episodene for jeg syntes det er så grusomt. Men jeg er tross alt så heldig at jeg kan sitte å se på dette på avstand, så det skal jeg tvinge meg selv til.
Hvis noen må leve disse livene, så får jeg bare tåle å se det på tv.
Det er noe vi alle kan gjøre. Vi kan ta imot de flyktningene som kommer hit på en verdig måte.
Det er det absolutt minste både jeg og du kan gjøre mot folk som har fått så mye ødelagt i livet sitt, men som har fått sjansen til en ny start i vårt land.
Hvordan ville jeg ønsket å bli tatt imot hvis det var meg?

Jeg er helt enig med denne anmelderen i Dagbladet og anbefaler dere virkelig å følge med på denne serien: http://www.dagbladet.no/kultur/du-skylder-deg-selv-a-se-denne-serien/66584938


Så over til eksperimentet mitt. Jeg kjente først at jeg var ganske likegyldig til om jeg må leve fattig i en måned etter programmet i går. Hva er en måned liksom? Men etterhvert kom tanken om at det er jo en fin mulighet til å kjenne på en liten brøkdel av hvordan andre har det.
Idag har jeg vært på butikken å handlet en ny pakke med servelat, dopapir (hjelp som pengene flyr) og egg. Nå begynner det å minske kraftig på penger. 100 kroner igjen nå når jeg har gitt mitt bidrag til middager i helgen. Nå begynner det å bli tomt i kjøleskapet for det jeg hadde fra før. så det er fremover nå det blir skikkelig spennende for meg.

Imorgen skal jeg få besøk. Jeg er vanligvis bestevenn med Meny når jeg får lunsjbesøk. Men jeg må klare meg uten den Menyvennen nå i en måned, minst..
Så får å gjøre det enkelt, koke egg osv. Tipper det blir like koselig som alltid uansett!
I går ble strykejernet ødelagt. Vi har hatt det siden vi giftet oss, men så ble det ødelagt akkurat denne måneden selvfølgelig. Heldigvis fikk vi 2 stk skovarmere til jul, så da kan jeg bytte den ene i nytt strykejern. Litt begynner flaks må man jo ha.
Må krysse fingrene nå for at ikke mer blir ødelagt før 1.februar :)

-I dag kom mannen hjem med hvite tulipaner - HURRA!