Dag 17 - Skikkelig lei!

Nå har jeg kommet til dag nr 17, og jeg er intet mindre enn skikkelig lei!
Da jeg startet opp så tenkte jeg at denne dagen ville komme, egentlig mye kjappere enn dette.
Men når det hadde gått ca 10 dager tenkte jeg at jeg faktisk ville klare dette uten å bli særlig lei.
Så feil kan man ta, også av seg selv...

Egentlig så er jeg ikke helt sikker på hva jeg er så lei av? Med maten så går det greit.
Og ikke har jeg noen andre store behov heller. Jeg har jo fått både telys, blomster, rett i koppen kakao og idag skal vi hente ved 😊!
Det spørs om jeg faktisk bare er lei av å ikke kunne bruke penger?
Det er veldig lite jeg handler på nettet, men nå "må jeg" stadig inn å sjekke noen nettbutikker.
Jeg kjøper ikke noe, har bare den trangen til å se. Ikke skjønner jeg hva som er så veldig interresant med å se på gensere, bukser osv på nettet? Og ting har jeg nok av i overflod. Jeg gidder jo aldri sånt vanligvis, men nå denne merkelige trangen altså.

Innimellom nå så får jeg en frustrerende følelse av at jeg er "satt på vent".
Selv om jeg ikke aner hva jeg venter på?
Kanskje er det så enkelt at jeg går å venter på å få bruke penger igjen?
17 dager er ikke spesielt lenge å holde ut. Jeg har på ingen måte tenkt til å gi meg, jeg blir bare frustrert over meg selv akkurat nå.
Samtidig så ville det vel vært rart om man la om på en så stor hverdagslig vane uten å komme til et punkt hvor man begynner å kjenne på frustrasjon?
Jaja så vidt jeg vet har ingen dødd av frustrasjon enda, og jeg blir sikkert ikke den første 😁!
Jeg får bare gå rundt her å "vente" på noe jeg ikke vet hva er.

Tankene kretser rundt de som lever et liv hvor hverdagene er slik.
Føler de at de blir "satt på vent" med ting i sine liv?
Regner ikke med at det er overfladisk shopping de føler slik med evt, men sikkert andre ting.
Eller kanskje de føler at noe av barnas liv blir "satt på vent"?
For min egen del så tenker jeg at jeg har bare godt av å kjenne på disse følelsene, men for meg så er de jo midlertidig. Det verste som kan skje er at jeg begynner å knurre som svar tilbake en periode, isteden for å svare hyggelig 😉.
Men disse andre, kanskje har de talenter som de ikke får utviklet. Eller drømmer som aldri blir til virkelighet. Drømmer uten luksus, men drømmer om et godt og verdig liv.

Da skjønner jeg jo innmari godt selv at min eventuelle småfurting noen dager ikke er så viktig!