Pass på!

Jeg opererte ryggen for mange år siden, den ble veldig mye bedre, men den har fortsatt sine svakheter.
Strålende sol ute på tirsdag gjorde at jeg ville få raket hagen osv.
Som tenkt, så gjort, ihvertfall en liten stund til det sa "klikk" i ryggen ....
Det var grusomt vondt de første dagene, jeg klarte ingenting!
Heldigvis så begynner det å gå seg til ganske mye, selv om det fortsatt er en lang vei til å være helt frisk.
Jeg prøver å ikke syntes synd på meg selv, jeg tenker MYE på alle de som har det MYE verre enn meg. Jeg vet jo tross alt at dette går over med litt tid...

Man får jo veldig mye tid til å tenke, når man ikke klarer å få gjort stort annet enn det.
Og jeg har tenkt mye på den gangen ryggen min virkelig kollapset og jeg gikk hjemme i påvente av en operasjon på Rikshospitalet.
Det lengste jeg klarte å gå når jeg var på det beste den venteperioden var ut til postkassa.
Og ute ved postkassa der vi bodde da så møtte jeg et par som går i samme menighet som meg.
De lurte på hvordan det gikk med meg osv?
Så fortalte de meg, der jeg sto i min ubrukelighet og med smerter: "at de mente at grunnen til at det var så mange syke i menigheten vår, er fordi vi som er syke ikke legger nok i nadverden"!
Heldigvis så tok jeg det aldri til meg. For det kunne jeg gjort når jeg ble fortalt det av noen som er ca 25år eldre enn meg selv.
Uviselighet er et ganske svakt ord for sånt syntes jeg. Vranglære og uforstandighet mikset sammen er mer dekkende.

Hvem er de som våger å påstå at vi mennesker skal tillegge eller trekke fra noe som helst på det som Jesus gjorde for oss på korset? Jesus gjorde 100% selv han!
Og tillegge egeninnsats på Jesu verk, det er så overmåte drøyt!
Jeg har skrevet det før og jeg skriver det igjen nå og jeg kommer til å forsette å skrive det.
La INGEN ta ifra deg:
- Det Jesus gjorde for deg på korset.
- Så tvil om troen din, på grunn av menneskelige tanker om ting man må gjøre for å være en troende.
Og husk: Din sykdom har ingenting med din tro å gjøre.
Jeg har så masse tanker om det her at jeg tror jeg kunne holdt en hel tale om det!

I tillegg til dette så lurer jeg på hvem av oss syke dette gjaldt? Alle sammen?
Jeg med ryggproblemer var tydeligvis innenfor denne kategorien for dem, men hvem andre?
- De med migrene?
- De med leddgikt?
- De psykisk syke?
- De som har kreft?
- De som er funksjonshemmet?
Hvor går grensen for hvem som ikke legger nok i nadverden til at vi blir helbredet?

Vi skal passe oss for hvem vi lar få inntog med sine tanker og meninger i våre liv.
Vi mennesker har en stor påvirkningskraft på hverandre.
Det siste man trenger uansett når man er syk er folk som pålegger ekstra byrder!
Om du sliter med fysiske eller psykiske plager:

                  - vit at du er mer enn bra nok, akkurat slik som du er  🌻😊🌻

Blind gjestfrihet

Jeg vet ikke om det er flere av dere som har sett det samme klippet som meg på nettet idag, hvor vi ser en 19år gammel jente bli steinet til døde.
Det står en hel gjeng med menn rundt henne og kaster steiner, imens hører man jentas fortvilte stemme.
Jenta var blitt lovet bort til en eldre mann, noe hun nektet å etterfølge. Hun og kjæresten rømte, dessverre ble de funnet. Og følgene ble at han ble pisket før han klarte og rømme igjen, jenta ble tatt livet av med steining!

Det er absolutt ikke første gang jeg/vi ser og hører om slik galskap. For det er galskap det er!
Galskap satt i system igjennom kultur og ofte skjermet bak religioner!
Jeg skriver ikke bare om dette tilfelle, jeg mener alle kulturer med brutalitet, vold, misbruk, tortur osv som får herske fritt i noen kulturer og land.
Yes, det finnes galskap her i Norge også, han som sitter på høyest sikring her i landet er født og oppvokst her.
Akkurat nå skriver jeg om store grupperinger som lever etter den samme ukulturen.
Der brutal makt etter hierarki, gjør at andre i samme gruppering er tilnærmet verdiløse!
Eller kulturer der de angriper andre mennesker pga kjønn, legning, hudfarge osv.

Hva slags galskap er hodene til disse mennene i denne videoen f.eks fylt med?
Ganske mye forskjellig galskap spør du meg!
For dem er det nok ikke galskap, de er oppvokst med og lært opp til at slik er normene i deres kultur.

Vel, jeg er absolutt for at vi skal ta imot flyktninger. Men rammene rundt det kan absolutt diskuteres.
Det er nok ikke riktig for alle disse kulturene, men gjennomsnittlig så er det vel ofte kvinnene og døtrene som er de undertrykte i mange av disse landene.
Jeg ønsker ikke menn (som oftest), med slike holdninger, menneskesyn, kvinnesyn velkommen hit til dette landet.
Jeg ønsker ikke en person med slike verdier inn i vårt hus.
Jeg ønsker ikke slike personer i mitt nabolag heller.
Æresdrap. Døtre som blir drept fordi de ville velge kjæresten sin selv. Vi leser om det i vårt lands aviser.
For meg blir det en slags "blind gjestfrihet" at flyktninger som ikke har riktig grunnlag for opphold rømmer hit.
De kommer seg over grensa, oppholder seg her ulovlig i årevis. Noen er også kriminelle.
Hvorfor har vi et system som er slik at disse blir "blind gjester" i vårt land?
Jeg kan ikke forstå at det kan være så vanskelig å få til at mesteparten av de flyktningene som kommer over våre grenser er kvoteflyktninger som er valgt ut på riktig vis.
Disse er så hjertelig velkommen 😊!

Og kjære deg, jeg kjenner MANGE hyggelige muslimske menn som bor her i Norge.
Noen vil fort tro at det er de mannlige muslimene jeg kategoriserer.
Men nei, jeg mener alle de mennene (som oftest) som har et slikt menneskesyn på de rundt seg.
Samme hvilken religion de har. Eller hva slags galskapens kultur de tilhører!
La meg bare ta Ku Klux Klan også som et eksempel. Deres syn på mennesker med en annen hudfarge er så forkastelig at jeg har ikke ord! Dette gjelder også dem.

Jeg ønsker at vi er et land som hjelper de som oppriktig trenger det. Det er selvfølgelig mange flere enn lille Norge kan hjelpe som trenger hjelp.
Men at de vi skal hjelpe, ihvertfall er de som trenge det mest 💜.

Tåler du meg? Tåler jeg deg?

Som barn så tenkte jeg noen ganger at: "når jeg blir voksen da kommer jeg til å vite alt mulig".
Vel, jeg håper jo at jeg har "utviklet mine evner", som Tøflus i Skomakergata sier.
Fra å være barn og ikke være så sikker på ting, bortsett fra i trassalderen regner jeg med, så ble jeg tenåring og så kanskje ting mer: svart/hvit eller riktig/galt.
Etterhvert som jeg har blitt eldre så har "fargekartet" utviklet seg fra svart/hvitt til å inneholde mer av alle regnbuens farger.
Og jo eldre jeg blir, jo mindre skråsikker blir jeg på veldig mange ting.
Jeg har funnet ut at det er sjeldent bare et riktig svar på noe.
De fleste svar må ses i lyset av personen de gjelder, fordi vi alle er forskjellige.
Når jeg tar valg så tar jeg de utifra fra alt det mitt liv inneholder og hva som jeg tenker er best for meg/oss. Slik gjør jo de fleste av oss.

Men når jeg leser i aviser og sosiale medier så virker det som om vi tåler litt dårlig at andre velger å leve livene sine på en annen måte enn oss selv?
Selvfølgelig må vi ha regler og man skal man bry seg hvis ting påfører andre skade osv, men utenom det?
Må vi blande oss opp i om noen spiser svin eller ikke? Ingen blander seg opp i om jeg ikke spiser fisk?!(Ihvertfall ikke etter jeg flytta hjemmefra mamma 😝).
Jeg ønsker meg en verden med mer romslighet for ulikheter.
At vi kan godta at andre tar helt andre valg enn oss, uten å tenke "jaja, de vet jo ikke bedre".
Eller begynne å sloss, hetse hverandre, baksnakke hverandre, mobbe hverandre osv.
Vi mennesker er skapt forskjellig, det er meningen at vi skal være ulike.
Det er dyr som står i båser, vi må ikke lage båser for oss mennesker også...
La oss ha romslighet for hverandre!
Det er ikke dermed sagt at man kan "begynne å spille håndball midt i en fotballkamp".
Nei, men vi kan godta at noen liker å spille fotball, noen håndball, noen sykler, noen svømmer, noen synger i kor, noen spiller instrumenter osv.
Det bør være plass for ulikhetene som vi er skapt med. Og de ulikhetene som vi velger i livene våre.

Noe av det jeg syntes er mest fantastisk med Jesus, er at da han levde her på jorden så valgte han ofte å besøke de som andre så ned på/ikke likte/utstøtte osv.
Det er ikke dermed sagt at han likte alt som alle gjorde, men han så enkelt menneskene 💛.
Da han gav sitt liv for deg og meg på korset, så døde han ikke for noen bestemte folkeslag eller grupper.
Han døde for alle, absolutt alle!!! Om du går i kirken eller ikke, det spiller ingen rolle..... 💛
Tror du på han og sier du at du tror på han - det er alt som skal til!

                                                                God påske 💛💜💛

Frihet!

Nå er det lenge siden jeg har skrevet her på bloggen og det har sin lille grunn.
Vi er alle i en forandringsprosess hele livet. Og akkurat nå føles tankene mine litt rotete på grunn av forandringer i livet mitt.
Midt oppi det så har jeg i grunn ikke hatt noe å skrive...

Forandringer kan være til det bedre eller verre. Noen blir "gitt oss" på livets vei.
Som at andre tar valg som påvirker oss på en vond måte, sykdom, arbeidsløshet osv... vanskelige og vonde forandringer.
Forandringer vi velger og bestemmer selv er oftere gode og positive.
Forandringene jeg opplever nå er ikke som noen av disse alternativene føler jeg.
Det er en indre forandring som kjører litt sin egen vei, i eget tempo.
Etter endel uker aner jeg konturene av hvilken vei dette bærer, men jeg er fortsatt usikker på sluttresultatet.
Jeg har snakket med noen få venner om dette.
Det kan være fint å få tilbakemeldinger fra de som står nær når man er i forandringer som kan skape justeringer i livet. Justeringer er sunt innimellom.
Denne er ikke så stor, men den er viktig for meg.
For ca 17 år siden så tok jeg et stort valg i livet. Det er absolutt ikke i nærheten av slike dimensjoner over dette.
Den gangen hadde jeg en kamerat som ble med meg og støttet meg, jeg hadde ikke klart det uten!
Jeg tror det er en lur ting å ta en samtale med han igjen. Han jobber som prest nå, det passer helt perfekt.

I det siste så har jeg hørt mye på en sang med tittelen: "Frihet".
Jeg syntes teksten i sangen gir mye rom og plass til å være som man er, også som en kristen.
Før så tenkte jeg utelukkende at det å være i forandring og velge bort noe, betydde å miste, bare tap.
Det streifet meg ikke at når man er på vei bort fra noe, så er man samtidig på vei til noe annet!
Noe nytt som faktisk kan bringe ro og nye gleder 😊.