Pass på!

Jeg opererte ryggen for mange år siden, den ble veldig mye bedre, men den har fortsatt sine svakheter.
Strålende sol ute på tirsdag gjorde at jeg ville få raket hagen osv.
Som tenkt, så gjort, ihvertfall en liten stund til det sa "klikk" i ryggen ....
Det var grusomt vondt de første dagene, jeg klarte ingenting!
Heldigvis så begynner det å gå seg til ganske mye, selv om det fortsatt er en lang vei til å være helt frisk.
Jeg prøver å ikke syntes synd på meg selv, jeg tenker MYE på alle de som har det MYE verre enn meg. Jeg vet jo tross alt at dette går over med litt tid...

Man får jo veldig mye tid til å tenke, når man ikke klarer å få gjort stort annet enn det.
Og jeg har tenkt mye på den gangen ryggen min virkelig kollapset og jeg gikk hjemme i påvente av en operasjon på Rikshospitalet.
Det lengste jeg klarte å gå når jeg var på det beste den venteperioden var ut til postkassa.
Og ute ved postkassa der vi bodde da så møtte jeg et par som går i samme menighet som meg.
De lurte på hvordan det gikk med meg osv?
Så fortalte de meg, der jeg sto i min ubrukelighet og med smerter: "at de mente at grunnen til at det var så mange syke i menigheten vår, er fordi vi som er syke ikke legger nok i nadverden"!
Heldigvis så tok jeg det aldri til meg. For det kunne jeg gjort når jeg ble fortalt det av noen som er ca 25år eldre enn meg selv.
Uviselighet er et ganske svakt ord for sånt syntes jeg. Vranglære og uforstandighet mikset sammen er mer dekkende.

Hvem er de som våger å påstå at vi mennesker skal tillegge eller trekke fra noe som helst på det som Jesus gjorde for oss på korset? Jesus gjorde 100% selv han!
Og tillegge egeninnsats på Jesu verk, det er så overmåte drøyt!
Jeg har skrevet det før og jeg skriver det igjen nå og jeg kommer til å forsette å skrive det.
La INGEN ta ifra deg:
- Det Jesus gjorde for deg på korset.
- Så tvil om troen din, på grunn av menneskelige tanker om ting man må gjøre for å være en troende.
Og husk: Din sykdom har ingenting med din tro å gjøre.
Jeg har så masse tanker om det her at jeg tror jeg kunne holdt en hel tale om det!

I tillegg til dette så lurer jeg på hvem av oss syke dette gjaldt? Alle sammen?
Jeg med ryggproblemer var tydeligvis innenfor denne kategorien for dem, men hvem andre?
- De med migrene?
- De med leddgikt?
- De psykisk syke?
- De som har kreft?
- De som er funksjonshemmet?
Hvor går grensen for hvem som ikke legger nok i nadverden til at vi blir helbredet?

Vi skal passe oss for hvem vi lar få inntog med sine tanker og meninger i våre liv.
Vi mennesker har en stor påvirkningskraft på hverandre.
Det siste man trenger uansett når man er syk er folk som pålegger ekstra byrder!
Om du sliter med fysiske eller psykiske plager:

                  - vit at du er mer enn bra nok, akkurat slik som du er  🌻😊🌻