Jeg prøver så godt jeg kan

Det siste året har vært vondt og vanskelig.
Og det er ikke flere enn jeg kan telle på en hånd som vet hvorfor, og slik har jeg tenkt at det fortsatt skal være.
Men denne opplevelsen av å gå å bære på noe vondt, som ikke menneskene rundt meg vet om, det har gitt meg mange tanker. Særlig om meg selv!

Vi mennesker og våre liv er så forskjellige.
Jeg kan stå stødig som et fjell i en vond opplevelse som andre ikke klarer å håndtere selv.
Samtidig kan andre stå stødige som fjell i en annen type opplevelse, som jeg ikke klarer å håndtere selv.
Når vonde og tøffe opplevelser treffer oss, så har vi heller aldri de samme livserfaringene som andre i bagasjen vår. Så det er mye som er med på å avgjøre hvordan vi håndterer det vi møter i livet....

Jeg må ærlig innrømme at jeg noen ganger, kanskje særlig før, kunne bli irritert over andre menneskers valg innimellom.
Kanskje særlig valgene til de menneskene som ikke klarte like mye som meg selv, på de områdene hvor jeg er sterk og stødig.
Litt sånn, "kjære vene, det kan da ikke være så vanskelig"osv.
Uten å tenke over det, så forventet jeg at andre skulle ha sine sterke sider på de samme områdene i livet som meg selv.
Jeg tenkte selvfølgelig ikke sånn hvis jeg visste om ting i livet til mennesker, ting som gjorde at valgene deres ble forståelig.

Men så er det det da, at vi mennesker går jo ikke rundt som åpne bøker og utleverer alt om oss selv til alle. Det er overhode ikke sunt.
Vi skal verken vite alt om hverandre, heller ikke vise hvordan vi faktisk har det til alle.

Så hvordan møter jeg da mennesker som sliter, men som møter meg med et smil? 

Jeg prøver å jobbe med at grunntanken min skal være: "alle gjør så godt de kan". 

For akkurat det tror jeg virkelig på!

Også har jeg et ord som jeg håper kan få større plass i livet mitt: Overbærenhet!

Noen ganger vil jeg møte andre som ikke klarer det samme som meg, det må jeg godta.

Og på alle de områdene hvor andre klarer mye mer enn meg, da må jeg også godta at jeg ikke klarer mer enn det jeg klarer. 

Kjære deg som leser, hvis jeg har møtt deg på en dårlig måte, så vil jeg be om unnskyldning her og nå  💜! 

Og hvis du ikke forstår deg på meg, jeg prøver også så godt jeg kan  😊.