Livs biblioteket!

Ikke alle dere som leser denne bloggen vet at vi bor i samme gate som jeg vokste opp i.
Vi bor i huset rett over på andre siden av gaten. Så nå sitter jeg ofte på den store steinen i hagen, den som var så stor at jeg var redd for å hoppe ned fra den som liten.

Det har vært utskiftninger i ganske mange av husene her, men foreldrene mine bor fortsatt rett over gaten og naboen vegg i vegg er den samme.
I denne gaten var vi en herlig jentegjeng som fikk vokse opp sammen, det er masse gode minner å glede seg over!
Foreldrene til en av mine bestevenninner har bodd her i samme gate også nå når jeg bor her som voksen. Det har vært så innmari koselig!
Men livet går sin gang og nå er det huset også til salgs....
Jeg kjenner at dette er ekstra trist og vemodig for meg. Epokene i livet blir så tydelig og livs perspektivet blir så sterkt.
Da er det deilig å kunne mimre tilbake til gode tider i barndommen her.
Jeg husker bare solskinnsdager med hoppestrikk, boksen går, jenteklubb, lage hytte nede i "skogen",  epleslang og masse latter.
Snø med aking på jordene, lage hopp og stå på ski + snøball kasting hører jo med.
Gode minner, så lette å bære med seg og så gode for kropp og sjel!

Noen sier at "kunnskap er ikke tungt å bære". Vel, jeg er ikke helt enig i det. Da må man i tilfelle skille mellom teoretisk kunnskap og livserfaring/visdom.
Som jeg skrev over her, gode minner - de er så lette å bære. Og jeg har bare gode minner ifra gaten her.
Men jeg skulle ikke så langt utenfor denne gaten som barn for å få erfaring som ble tung å bære.
Opplevd erfaring/visdom, noe av det letteste, men også det tyngste man kan bære på.

Som voksne møter man situasjoner der livs kunnskapen vår er avgjørende for at vi skal kunne møte medmennesker slik de trenger.
Man trenger ikke å ha opplevd det samme. Men man bærer med seg en selvopplevd erfaring som gir forståelse for hvordan det er å bære med seg tung visdom.
Men uansett hva vi opplever så går livet hele tiden videre og ofte så jobber man seg igjennom ting.
Man plasserer opplevelsene i "Bokhyllen for livsopplevelser".
Hyllens kategorier: "Gode minner, morsomme minner, sterke opplevelser, opplevelser av ensomhet, vonde minner, de beste skoledagene, flotte gaver, gode medmennesker osv....
Opplevelsene blir som bøker i et tanke bibliotek. Og man kan hente frem "tankebøkene" ettersom det passer seg.

Men så er det dessverre noen ganger sånn at noen av bøkene ikke står like stødig som de andre.
Ofte så er det de tyngste bøkene som er ganske ustødige.
De har også en tendens til å "falle ut av bokhyllen" uten å ha blitt hentet.
Plutselig når man går forbi den hyllen med bokens kategori, så faller disse ustabile bøkene med et dunk ned i hode.
De kan få oss i så ubalanse at vi faller selv. Eller de kan gi oss et sår i hode, eller hodepine.
Det er gjerne de bøkene man har plassert lengst vekk, bakerst på øverste hylle som har en tendens til å falle ned på ugunstige tidspunkt...
Vi har nok alle noe i livsbokhyllen vår.
Noen har kanskje bare et lite hefte, da blir man ikke så påvirket. Andre har tykke bøker. Noen har kanskje til og med en hel bokserie, det er ikke så lett å holde alle de bøkene på plass samtidig....

Det fine er, at kanskje møter du noen som er på leit etter akkurat en slik bok du har i din bokhylle.
De vil så gjerne få snakke med noen som har "lest" samme type bok som seg selv.
Og kanskje kan de få være så heldige at de kan få lov til å kikke i din bok og du i dem sin bok.
Også kan dette gi dere en god felles opplevelse!
Men da må vi, på en viselig måte, være villige til å vise andre hva slags bøker vi har i hyllene våre.
Slik at livsbøkene våre ikke bare står der unyttig å støver ned. Men at de heller blir som bøker i et bibliotek hvor vi kan få lov til å låne bøkene til hverandre, innenfor gode, trygge og fine rammer.


" Do not pass by a man in need. For you may be the hand of God to him"!