"Stille hvisken" - da jeg ble hørt + mine 2 medvandrere

I mine tidligere "stille hvisken" innlegg så har jeg skrevet om hvordan en "stille hviske stemme" har minnet meg på å ta kontakt med forskjellige mennesker i forskjellige situasjoner.
Denne gangen skal jeg fortelle om en av de gangene jeg selv ble hørt.

Det er vel ca 10 år siden denne opplevelsen, men følelsen av å bli hørt i en veldig vondt og vanskelig situasjon bærer jeg med meg enda.
Egentlig så var det ikke meg personlig som denne situasjonen gjalt, men jeg var i så nær i relasjon til de som var i denne situasjon at alt med det påvirket hele mitt liv også.
Jeg husker enda hvordan jeg satt å gråt i sofaen i huset der vi bodde før. Og jeg tenkte: "Gud, du har ikke peiling på hvordan jeg har det nå. Og hvis du aner et snev av det så skal jeg ha bevis for det!
Og ikke noe føleri bevis, det skal være et konkret bevis"!
Så ba jeg om at hvis Gud ante snevet av den fortvilelsen jeg kjente i denne situasjonen så måtte en dame som heter Mina, ringe meg akkurat nå! Jeg holdt ikke ut dette og måtte prate med noen.
Dette var ca kl 09.30 på formiddagen.
Jeg hadde ikke kjent Mina noe særlig mer enn et halvt år når dette skjedde. Hun er 30 år eldre enn meg, og vi hadde bare hatt litt kontakt. Men når jeg satt å tenkte på hvem som det i det hele tatt kunne være sjans for at hørte etter hvis Gud minnet på noe sånt, så måtte det være henne tenkte jeg.
Jeg hadde ikke store troa på at det kom til å skje, siden sjansen var minimal for at hun kom til å ringe meg i utgangspunktet.

Mina våknet ca 06.30 denne morgenen og tenkte på meg ganske kjapt. Og tenkte da: "Jeg må få ringt Ingvild idag."
Dette var jo faktisk 3 timer før jeg satt i denne situasjonen å gråt om svar igjennom henne.
Hun ringer ikke når hun våkner, men steller seg osv før hun går ut for å vaske i campingvogna.
Når hun er i campingvogna da hører hun den stille stemmen: "du må gå å ringe til Ingvild".
"Jada, tenker Mina, jeg skal bare vaske, så skal jeg ringe etterpå.
"Du må gå å ringe nå" sier stemmen!
Heldigvis er Mina en person som reagerer når hun blir minnet på på denne måten.
Så Mina gikk inn og ringte til meg.
Faktisk så ringte hun sånn at telefonen min begynte å ringe akkurat når jeg var ferdig med å be om at hun måtte ringe!

Hvis du tror at mine øyne glante sjokkert på displayet når telefonen ringte så har du helt rett!
Jeg tror det første jeg sa til henne var: "vet du hva som skjedde akkurat nå?"
Nei, Mina ante ingenting om hva som skjedde akkurat da, men hun kunne fortelle meg om hvordan hun våknet med meg i tankene sine.
Det rare er jo at hvis hun hadde ringt da, så ville ingenting ha skjedd, for det var jo før jeg ba om det.
Men hun ringte akkurat da denne stille stemmen hvisket til henne at tiden var inne, og det var da det ble et svar på min bønn!
Jeg tror det er det mest konkrete jeg har opplevd på denne måten når jeg selv har vært i sorg og trengt å kjenne Guds omsorg.

Etter dette så har Mina blitt en av mine to livsmedvandrer venniner.
Vi har stått ved hverandres sider igjennom tykt og tynt i ca 10år nå. At det er 30års forskjell på oss det har ingen verdens ting å si.
Jeg har en livsmedvandrer vennine til, hun heter Line. Line er ca 17år yngre enn meg.
Vi to har vandret isammen på livsveien i ca 12 år tror jeg det må være nå.
Det fine er, at både Line, Mina og jeg treffes fast isammen og disse stundene er bare absolutt noen av de mest verdifulle stundene på jord.
Tenk at jeg får være så rik at jeg får ha disse to så sterkt inn i livet mitt!
Man står mye mer rustet i livet når man er 3 stykker som kan lytte, gi råd, trøste, oppmuntre, klemme og holde hverandres hender igjennom livets dager 💖og denne lykken har jeg!