Jeg vil så gjerne se inn i andre sine øyne, ikke på mobil dekslene deres

Mobil telefonen, en kjær ting på så mange måter. Den forenkler mange ting,  gjør oss fleksible og ikke minst tilgjengelige.
Det er kjekt å ha tilgang til mail, nettbank, værmelding, app med tegnspråk ord, parkerings app, musikk lister og telefon kontakter nesten overalt hvor vi befinner oss.
Friheten som dette gir er verdt å ta vare på.
Men mobilen er også en tidstyv og en relasjons ødelegger.

Dere som kjenner meg vet at jeg er en ganske punktlig person, jeg kan bare ikke fordra å komme for seint.
Det skjer selvfølgelig at jeg gjør det, men det er veldig sjeldent.
Og da sier det seg kanskje selv, jeg liker dårlig at andre kommer for seint også.
Selvfølgelig skjer det ting iblant for alle som gjør at ting ikke går som planlagt.
Da man gir beskjed, akkurat pga mobilen er jo det null problem.
Men utenom dette, da liker jeg veldig dårlig at folk ikke kommer til avtalt tid.
Det handler om respekt for min og andre sin tid, for meg er det en selvfølge at man kommer til tiden.
Jeg har hatt avtaler om å møtes på f.eks kafe, og når noen da ikke har kommet 10-15 min etter avtalt tid og heller ikke gitt beskjed, da har det hendt at jeg gir beskjed om jeg reiser, og drar.
Ikke populært, men jeg orker ikke kaste bort tiden min sånn.
Jeg bruker selvfølgelig hode, jeg har venner som har ekstra utfordrende situasjoner på flere måter, men jevnt over, så syntes jeg det er respektløst og ikke komme til tiden.
Det kan virke som om jeg har tusen ting å gjøre og veldig lite tid. Sånn er det noen uker, men noen uker så har jeg masse tid ledig.
Men jeg vil allikevel ikke bruke den til å sitte å vente på andre på denne måten.

Tilbake til mobil telefonen... I det siste så har jeg sett meg så lei på at folk sitter å skriver sms`er osv midt i samtaler.
På dagtid så er jeg selv i den situasjonen at jeg må ha mobilen fremme fordi jeg må være tilgjengelig. I møter og samtaler med andre så pleier jeg å slå av lyden og la den ligge fremme slik at jeg kan se om det er nummeret jeg må svare på som ringer eller ikke.
Og jeg gir beskjed på forhånd til den jeg er sammen med, at hvis det nummeret ringer da må jeg svare.
Sånn gjør andre også og det er helt greit. Av og til må man svare eller ringe en telefon, også helt greit syntes jeg.
Det er den evige tastingen av sms`er og sjekking av Facebook osv når man er i en samtale som jeg ikke syntes er greit.
Personlig kjenner jeg på tanken "hvorfor skal jeg kaste bort tiden på å sitte her, når den/de andre ikke er tilstede her egentlig"?
Jeg elsker å prate med folk, høre om livet osv. Det å kunne få være sammen med andre er en berikelse syntes jeg!
Og derfor syntes jeg det er trist når mobilen kommer inn å tar plassen midt i gode samtaler og relasjonsbygging......

En venn fortalte meg for litt siden om en kveld hvor de var 4 venner som skulle samles.
Denne vennen hadde egentlig endel andre ting å gjøre, men ville prioritere disse vennene denne kvelden.
Fra de kom sammen, når de satt å spiste og videre utover kvelden, så satt de andre så ofte på mobilen isteden for å være tilstede at vennen min ble skikkelig irritert.
Vedkommende sa til slutt ifra om hva som faktisk hadde blitt prioritert vekk for å komme dit å være sammen med dem. Og at det å bruke kvelden til å glo på mobildekslene til vennene ikke var aktuelt.
Litt "oppvask" ble det, men jeg tipper de får flotte stunder sammen fremover.

Vi flyr så mye hit og dit for å rekke ting. Det å unne seg selv og de rundt, at man er tilstede når man samles. At man kan se hverandre i øynene, ha tid til å lytte og samtale uten avbrudd, det burde være noe som alle ønsker 😊!

Når det blir hagefest her til sommeren, da er det kun lov å svare på samtaler fra barna/sykehus 😉!