Kristen, frafallen eller ikke troende

Bakgrunnen for dette innlegget er en opplevelse jeg hadde for et par år siden, som jeg ikke har klart å legge helt bak meg.
Livet mitt er sånn nå at av forskjellige grunner så har ikke jeg vært så ofte på søndagsmøter slik jeg pleide før.
Men jeg er både leder for en guttegruppe, er med i en gruppe selv og sitter i misjonsrådet.
Så selv om jeg ikke er så ofte på søndagsmøter, så er jeg aktiv på den måten som passer meg nå.

Opplevelsen jeg tenker på skjedde en dag jeg hadde avtale hos pastoren i kirka hvor jeg går.
Og bare for å klargjøre det med en gang, dette som ble sagt var ikke av han, han har aldri såret meg, bare vært til oppmuntring, avtalen hos han gikk kjempe flott!
Men i løpet av tiden jeg var der nede så møtte jeg på en annen i menigheten vår.
Den første setningen jeg fikk når jeg møtte vedkommende var: "Deg er det lenge siden jeg har sett, jeg trodde du var blitt frafallen jeg".
Kanskje på spøk, jeg vet faktisk ikke, hvis det var spøk så skjønte ikke jeg det ihvertfall...

En ting er at en slik setning er ganske lite passende å si til en person man ikke har sett på 1/2 -1 år.
Hva hvis jeg faktisk var hos pastoren fordi jeg sleit med troen min?
Vel, jeg sleit ikke med det i det hele tatt, men jeg tenker at en slik setning ikke passer seg i noen situasjoner eller på noe tidspunkt!
Verken som spøk eller alvor, vi vet ikke hvordan andre har det inne i seg.

Det som jeg har blitt opptatt av etter dette er hva mange av oss legger til grunnlag for om vi tror en person er kristen, frafallen eller ikke troende.
En person sitt aktivitetsnivå i kirka eller menigheten har etter mitt syn ingen sammenheng med om personen er frafallen. I tilfelle, frafallen fra hva? Fra kirke aktiviteter?
Hvis så, så tenker jeg at det nok er en grunn til at personen ikke kommer til kirke aktivitetene mer og da bør man finne ut av hvorfor.
Heldigvis så bor ikke Jesus i kirkebygget. Så hvor mange ganger jeg tråkker over dørterskelen til kirka forteller egentlig lite om Jesus sin plass i hjerte mitt.
Jeg vet ikke, men jeg tipper at en stor prosentandel som slutter å gå i kirken fortsatt har Jesus i hjerte sitt.
De er kanskje blitt "kirke aktivitets frafalne". Men ofte så er det av andre grunner enn problemer i forhold sitt til Jesus.

Jeg tenker at man kan gå null ganger i kirka og være: kristen, frafallen eller  ikke troende.
Jeg tenker at man kan gå regelmessig i kirken og være: kristen, frafallen eller ikke troende.
Det er ikke hyppigheten av aktiviteter som gjør verken deg eller meg en troende.

Det året jeg jobbet som frivillig på en kafe for rusmisbrukere så var jeg så heldig at jeg fikk personlige samtaler med flere av dem. Mange av dem hadde Jesus i hjerte sitt selv om de aldri satte sine bein innenfor kirkedøra.
Jesus forlater ingen som sliter og strever i livet sitt, ingen!
Han har ingen krav til vakre omstendigheter for at han skal være tilstede.
Vi mennesker kan telle antall ganger man er i kirken, vurdere utifra klær, utifra evner, utifra all verdens ytre omstendigheter. Og dra våre konklusjoner utifra det.
La aldri noen få sette spørsmålstegn ved din tro på grunn av ytre omstendigheter i livet ditt.
Jesus har ikke noe tall for antall ganger man bør være i kirken!

Hans plass er i hjerte, og der ditt hjerte er, der er han isammen med deg 💖!