Nei, er nei!

Som foreldre så vil vi gjerne at barna våre skal oppføre seg på en måte som speiler andre voksnes forventninger.
Og det er mange normer og regler for hvordan vi tenker at barn bør oppføre seg i forskjellige situasjoner.
Og hvis barna ikke gjør det som er forventet, da kan vi voksne føle oss flaue osv.

En typisk ting er at det ofte blir forventet er at barn skal godta er f.eks å bli klemt på.
F.eks når barnet møter voksne i nær familie eller hvis det får en gave.
Det er liksom høflig at i slike situasjoner så skal man gi klem.
Helt fra mine barn var små så er det ingen som har fått gi dem klem hvis de ikke ville selv.
Når vi voksne tvinger barn til å trå over denne grensen, så er vi med på å rive ned en av deres viktigste grenser for seg selv.
Barn bør ikke bli opplært til at voksne skal få bestemme hvilken fysisk nærhet de skal få ha til barnet - uansett relasjon.
For det er i slike situasjoner at barn lærer seg, helt fra de er små, at de kan si "nei" eller "jeg vil ikke" til uønsket kroppskontakt.
Dette er en kjempe viktig grense for barn å ha, den kan være med på å beskytte barnet mot krenkelser og seksuelle overgrep.
Så helt fra de er små så bør de få lære at de selv skal få bestemme over sin egen kropp og intim grense.

Ingen av oss ønsker å være foreldrene som oppdager at barnet har blitt misbrukt av noen i nær relasjon, fordi vi sa "joda du må sitte på fanget til ....vettu, det er jo så koselig", når barnet nekta og prøvde med dette å sette grense.
Selvfølgelig kan man ha lært dette osv og allikevel oppleve slike krenkelser, men vi som foreldre må ihvertfall gjøre det vi kan for å hjelpe barna våre.

Barn er jo like ulike som vi voksne. Noen elsker å klemme, sitte på fanget og kose osv.
Andre igjen kan ikke fordra det. Det bør være rom for begge deler.
Jeg er selv en som stort sett liker å klemme, men absolutt ikke alltid!
En gutt jeg kjenner hadde en periode hvor han ikke skulle gi klem, helt greit, jeg masa ikke.
Så en dag kom han løpende bort til meg å sa: "du som er så glad i å få klemmer, du kan jo få en av meg"!
Da var han klar for å klemmer igjen 😊!

Vi som voksne må hjelpe barna slik at de selv kan få sette grenser for hvem de vil gi klem, når de vil gi klem, sitte på fanget osv.
At barnet lærer dette er mye viktigere enn å leve opp til voksnes forventninger til barna.
Og det er heller ingen selvfølgelighet at barn skal gi klem selv om de f.eks har fått en gave.
De bør lære seg å si "tusen takk", men klemmen, den bør de få bestemme over selv.